Kristen kulturarv på Askøy med utForskerne
Mål med arbeidet
Elevene skal delta i en utforskende tilnærming.
Elevene skal engasjeres i praktisk og variert undervisning.
Elevene skal erfare at ulike metoder gir ulik kunnskap.
Bakgrunn
Undervisningsopplegget ble gjennomført i en klasse med 25 elever på 8. trinn. I forkant av opplegget vi presenterer her hadde elevene møtt to av utForskerkarakterene i KRLE-undervisning. Siden tilnærmingen fremdeles var ny for elevene valgte vi å kun bruke disse to karakterene videre: Prøve-sjøl-Petter og Se-sammenhengen-Sara.
Vi valgte temaet “Kristen kulturarv på Askøy” for dette opplegget og satte opp følgende som hovedproblemstilling for utforskningen vår:
Hvordan har kristendommens rolle på Askøy forandret seg fra 1740 og frem til i dag?
Grunnen til vi valgte akkurat 1740 var fordi vi hadde en historisk kilde fra den tiden. Dette var et brev som en gruppe på Askøy sendte til kongen i København for å be om penger til egen kirke, slik at de kunne få slippe å ro over fjorden og inn til Domkirken i Bergen. De forteller om disse roturene som slitsomme og kalde, og at det ikke alltid var plass til dem når de endelig kom frem til kirken.
Elevene hadde gjort seg kjent med noen sider ved livet i Bergen på midten av 1700-tallet gjennom utdrag fra serien «Anno» på YouTube. Gjennom korte videoer fikk de et lite innblikk i mat, klær og levemåte, religion, brannvern og forskjell på fattig og rik.
oversikt over opplegget
Undervisningsopplegget bestod av åtte økter. Vi brukte undersøkelsessyklusen som er i utForskertilnærmingen til å strukturere undervisningen. Det var en hovedsyklus som handlet om den overordnede problemstillingen vår. Underveis kjørte vi flere runder rundt syklusen, med både Petter og Sara.
Uke 1-4: Prøve-sjøl-Petter
Vi startet med å fortelle om Ole, som i 1740 måtte ro over fjorden fra Askøy til Domkirken i Bergen hver søndag. Vi forsøkte å levendegjøre fortellingen ved hjelp av enkle rekvisitter, og rike beskrivelser av hvor værhard og slitsom roturen var.
Forskningsspørsmål: Hvordan kan det ha vært å bo på Askøy i 1740, og være tvunget til å dra i kirken?
Deretter fikk elevene tildelt hvert sitt rollekort, med navn, bilde og en kort biografi. Vi vektla at navnene på kortene var lånt fra kvinner og menn som faktisk levde på Askøy på 1700-tallet, som vi hadde funnet i kirkebøker. Bildene var KI-genererte, og biografiene diktet opp. Med utgangspunkt i rollekortene skulle elevene så forsøke å leve seg inn i sin karakter, og dokumentere dette arbeidet i et arbeidshefte.
Til slutt i økten utfordret vi elevene til å tenke på ulike måter vi kan erfare ufrihet og ubehag på i dag.
Erfaring av ufrihet og ubehag
Basert på elevenes forslag, og vår veiledning, landet vi på å utforske erfaringer av ufrihet og ubehag gjennom å ha hendene i isvann lengst mulig. Elevene jobbet i «utforskerpar», og byttet på å ha hendene i isvann. Den som ikke hadde hendene i vann registrerte makkerens opplevelse av ubehag/ smerte, og tok tiden.
Vi hadde deretter en felles samtale der vi vurderte metoden vi hadde brukt i «Tenkehjørnet». Hva fant vi ut? Hva var bra med metoden? Hvilke andre metoder kunne vi brukt?
Brev til Kongen i København
Vi ble enige om å skrive brev til Kongen i København, for å be om å få egen kirke på Askøy. Elevene skrev brevene sine i rolle, og brukte både kunnskap om livet på 1700-tallet, rammeverket de hadde skapt rundt sin egen karakter, og erfaringen med iskaldt vann i brevene sine. Vi gjorde dem oppmerksomme på at en gruppe menn faktisk skrev et slikt brev til Kongen i 1740, men viste dem ikke brevet og innholdet enda. Alle elevene forseglet brevene sine med vokssegl, for å understreke at dette var brev av stor betydning.
Ekskursjon til Erdal kirke
Vi startet økten med å vise elevene svaret «de» har fått fra Kongen i København – det blir kirke på Askøy! Vi så på kilden som danner grunnlaget for prosjektet, brevet som Askøymennene sendte til Kongen i 1740, og diskuterte svaret Kongen ga. Elevene kjente igjen navnene «sine» i brevets signaturer.
Deretter dro vi på ekskursjon til kirken som ligger nærmest skolen. Målet med ekskursjonen var å undersøke vårt eget møte med kirken, i vår egen tid. Elevene fikk utdelt et arbeidshefte, og skulle finne ulike gjenstander, symboler og kunstverk i kirken. De skulle også bruke sansene i kirkerommet, og sette ord på hva de hørte, så, luktet og kjente.
Vi avsluttet igjen i «Tenkehjørnet», og reflekterte over ekskursjon som metode.
Økt 5-7: Se-sammenhengen-Sara
Kristne fortellinger
Vi reflekterte over hva som er likt og ulikt med vårt og Oles kirkebesøk, og ble enige om at de kristne fortellingene er de samme i 1740 og i dag. Siden dette var rett før påske lot vi påsken stå i sentrum for videre arbeid. Elevene delte med hverandre hva de husket om påskeevangeliet, og slik sikret vi et felles startpunkt for den videre undersøkelsen.
Forskningsspørsmål: Hvilken betydning hadde påskeevangeliet for folk i gamledager, og hvilken betydning har det i dag?
Elevene ville undersøke hva de kristne fortellingene kan ha betydd for folk på Askøy i gamle dager, og valgte sammen med oss intervju som metode. Vi kaller disse intervjuene for “Sara-intervjuer”, fordi de handler om å utforske betydningen som fortellinger kan ha i folk sine liv. I små grupper utarbeidet elevene en intervjuguide, og vi inviterte eldre på Askøy til skolen for å delta i disse intervjuene.
Sara-intervju
Vi lyktes med å rekruttere fire intervjuobjekter, som møtte på skolen til KRLE-undervisning. Disse var unge på 1940-tallet, og de visste på forhånd hva som var tema for intervjuet. Elevene gjorde lydopptak av samtalene, og tok notater underveis. De serverte også kaffe og vafler for å skape en god ramme rundt samtalene.
Vurdering av Sara-intervju som metode
Elevene vurderte hvilken kunnskap de fikk gjennom intervjuene. De vurderte også hva som var bra med intervju som metode, og hvilke andre metoder de kunne brukt. Alle var enige om at de fikk en annen innsikt i intervjuobjektenes forhold til påske enn de ville fått ved hjelp av andre metoder. Noen elever påpekte at metoden kun gir oss begrenset innsikt, fordi vi ikke fikk vite noe om hva andre enn intervjuobjektet tenkte og mente.
Økt 8: Syntese
Sammenlikning av Petter-metode og Sara-metode
Målet for økten var å få frem at valg av metode påvirker hvilken kunnskap vi får, og å fremme økt metodisk bevissthet hos elevene. Til økten hadde vi med seks egg, og en rekke ulike verktøy. Elevene fikk i oppgave å vurdere hvilket verktøy som er mest hensiktsmessig å bruke dersom en vil undersøke hva et egg er. I små grupper fikk de undersøke et egg ved hjelp av en hammer, et termometer, er kniv, en lupe, osv. Vi konkluderte med at ulike verktøy gir ulik kunnskap om egget.
Deretter forsøkte vi gjennom klassesamtale og gruppesamtaler å overføre dette metaforiske poenget til metodene og kunnskapen vi hadde fått i prosjektet. Ulike tilnærminger og metoder gir ulik kunnskap og ulike svar.
Våre refleksjoner etter gjennomføringen
Etter endt gjennomføring sitter vi igjen med noen gode erfaringer, noen spørsmål, og noen tanker om hva vi vil gjøre annerledes i neste opplegg med utForskerne.
Vi opplevde at alle (!) elevene var engasjerte gjennom prosjektet. Sekvenser med isvann, samtalene med de gamle og fortellingen om Olle som måtte ro til kirken hver søndag ble viktige referansepunkt for elevene. KRLE ble et fag flere elever ble opptatt av og syntes var kjekt.
Når det gjelder metodebevisstheten, så vi at noen av dem virkelig tok poenget. De tilegnet seg språk og perspektiv for å gi uttrykk for sammenhenger mellom metodevalg og resultater. For andre var det vanskeligere å tilegne dette som et generelt poeng. Vi tror det ville vært lettere for flere av elevene å se det generelle poenget om metodebevissthet dersom syntese økten hadde kommet aller først.
I anvendelsen av utForskertilnærmingen har vi gjort noen justeringer. En av de viktigste endringene er at vi har tatt mange av valgene for elevene. I en åpen utforskingssyklus skulle elevene kanskje ideelt sett selv ha formulert forskningsspørsmål og valgt metoder. I vårt opplegg var mye av dette styrt av oss. Samtidig laget vi flere ganger rom for at de kunne foreslå alternativer, og her var det viktig for oss at det var en reell åpenhet. Likevel ble det ofte slik vi først hadde tenkt.
En annen justering er at utForsker-opplegget inviterer til å la elevene gjøre vurderinger med henblikk på eget livssyn. Det har ikke vært en del av vårt opplegg. På en måte har kanskje fokuset på det metakognitive, med “tenkehjørnet”, kommet i stedet for dette. Vi mener det svarer bedre til KRLE-faget i Norge.
Dersom du vil se eller bruke presentasjonen vi hadde med oss gjennom opplegget finner du den her.
Det er vår oppfatning av vi med dette utForskeropplegget har kommet på spor av en god og relevant ressurs KRLE-faget. Undervisningen engasjerer, den er sanselig og oppleves relevant og viktig for elevene. Det gleder vi oss til å utForske videre!
Inge Andersland og Linda Eide Onarheim, mai 2024