Møt Eva 13 år

Evas impact: En kommentartekst fra hjertet

Endelig har KRLEpodden laget et intervju hvor vi møter et elevperspektiv! Jeg har herved en ny favorittepisode, og sender en hjertelig takk til både «Eva» og Knut for å løfte frem denne stemmen. I utgangspunktet gjorde jeg slik Eva også foretrekker, lyttet til episoden mens jeg egentlig gjorde noe annet. Men innholdet gjorde meg rett og slett så engasjert at jeg sporenstreks ville skrive en kommentar, og rope på et behov for både politiske endringer og mer forskning. Hoihoi!

I episoden hører vi Knut intervjue Eva om hennes erfaringer med både det norske KRLE-faget, og det danske kristendomsfaget. Eva deler både kloke og kritiske refleksjoner, og påpeker bl.a. at noe av det hun har lært om kristendommen som norsk religion er en form for vranglære. Deler av episoden minner da også litt om en muntlig eksamen, og vi får bl.a. høre Eva bli belært om global kristendom. Men episoden får også frem tre svært presserende poeng.

For det første, episoden tar utgangspunkt i Evas opplevelse av ukas lekse i KRLE. Den var så kjedelig at hun døde halvveis, og hun forventer at de færreste i klassen vil ha orket å gjøre ferdig leksa. Slike utsagn åpner jo døren for en klagesang over ungdommen nå til dags som krever at alt presenteres som underholdning. Men eksemplene vi får høre er virkelig til å få arbeidsvegring av, selv for en erfaren KRLE-lærer. Læreboka er ikke bare gammel, men i eksempelet vi får er den også svært lite spenstig. Oppgavene handler primært om innlæring av studieteknikk, og reprodusering av kunnskap. Episoden får altså frem at skolen har for dårlige læringsressurser i faget.

“I et fag som regnes som kontroversielt, som tar for seg en rekke politiserte tema, og som har endret seg radikalt siden mange av dagens lærere selv var elever, er det ikke rart undervisningen blir lite kreativ om lærerne ikke har fordypning i faget.”

Det Eva ønsker seg er likevel ikke en bedre lærebok, men en lærer som kan lære bort, og en mulighet til å selv bli engasjert i lærestoffet. Men det er tydelig at læreren i faget ikke akkurat har en høy stjerne. Eva beskriver undervisning preget av monolog og fasitsvar, snarere enn utforskning og undring. «Han er jo helt sikkert flink også, han læreren?», spør Knut, kanskje unnskyldende på lærerstandens vegne. Og de fleste har jo sine gode sider. Men det er faktisk ikke sikkert at læreren er så flink i KRLE. Og dette er poeng nummer to. Lærere i KRLE har ikke nødvendigvis utdanning i faget, for i motsetning til i norsk, samisk, tegnspråk, engelsk og matte kreves det ikke fagkompetanse for å undervise på ungdomstrinnet. I et fag som regnes som kontroversielt, som tar for seg en rekke politiserte tema, og som har endret seg radikalt siden mange av dagens lærere selv var elever, er det ikke rart undervisningen blir lite kreativ om lærerne ikke har fordypning i faget.

Poeng en og to er rettet direkte mot politikken. Her trengs bedre løsninger for utvikling og deling av læringsmateriale, og det er nødvendig at lærerprofesjonen blir attraktiv nok til å få flere kvalifiserte lærere, med faglige fordypninger også utover basisfagene.

Det tredje poenget episoden indirekte belyser, er behovet for mer oppdatert kunnskap om hva som foregår i norske klasserom. Hvor representative er Evas erfaringer? Er KRLE i dag et fag som elskes eller hates? Hva er utløsende for elevenes læring, opplevelser og vurderinger knyttet til faget? Det snakkes i religionspedagogmiljøet om at det er på tide med en ny og oppdatert «RLE i klemme». En slags faglig statusrapport. Det ønskes herved varmt velkommen! Til forskomobilen! Vi trenger å høre fra flere Evaer!