Ny læreplan 6: KRLE 2.0
Geir Skeie, UiS
Ny læreplan; nye muligheter og nye utfordringer
“Har det egentlig blitt mindre vi skal gjennom eller er det bare blitt friere? Når det er så lite spesifikt, hva skal vi gjøre med vurdering? ”
Karen Marie Halden, St. Olav videregående skole
Jeg har blitt bedt om å kommentere intervjuet med Geir Skeie ved å si litt om hvordan jeg tenker at den nye planen i Religion og etikk kan leses og implementeres[1]. Bakgrunnen for det er nok at jeg har fått være med i læreplanarbeidet gjennom nesten hele prosessen. Jeg har fått være med i gruppen som laget utkast til kjerneelementer, den som laget kompetansemålene og andre deler av læreplanene, og til slutt har jeg jobbet med kjennetegn for måloppnåelse og ideer til vurderingsløsninger i faget. Det har vært spennende, utfordrende og lærerikt, og jeg har fått jobbe med mange engasjerte og dyktige fagfolk. Jeg har ellers jobbet som religionslærer i videregående skole siden 2005. Der er nok mange måter å lese de nye planene, også måter vi ikke tenkte på da vi laget dem, men her er noen tanker om hvordan de kan leses. Alt står for egen regning.
Underveis i læreplanprosessen spurte en tidligere kollega om disse læreplanene var blitt «barnet mitt» eller om det var et slags monster av kompromisser som var blitt til uten at noen helt hadde hatt kontroll. Svaret er at det vel er en plass imellom, og sånn skal det nok også være. Jeg ser noen mulige utfordringer med planene, men ser heldigvis mange flere muligheter.
Vi går nå fra en liste på 39 kompetansemål vi skal gjennom på skoleårets 38 uker til 14 kompetansemål. Det høres jo fint ut, men målene er ganske annerledes i form. Vi skal forholde oss til blant annet kjerneelementer og der er et annet fokus på sammenhengene i læreplanene nå enn før. Kompetansemålene skal oppfylles, men det skal også kjerneelementene. Den «tradisjonelle» religionskunnskapen er for eksempel samlet i et kompetansemål og andre elementer er tatt inn. Jeg tenker at mange funderer over ting som: Har vi gått fra tre til fire religioner vi skal gjennom nå, og med det fått mye mer vi skal gjennom? Har det egentlig blitt mindre vi skal gjennom eller er det bare blitt friere? Når det er så lite spesifikt, hva skal vi gjøre med vurdering? Hva med de lærerne som nå bare velger det de liker best?
Kompetansemålene er ikke «like» i form av mengde stoff som er tenkt lagt inn i dem. «Sentrale trekk ved østlige og vestlige religions- og livssynstradisjoner» er der vi finner stoff både til å lære om religionene i seg selv, men også bakgrunnskunnskap som kreves for å kunne jobbe med andre mål. Dagens spesifikke lister over hva vi skal lære innen de tre religionene har vi altså gått vekk fra. Det betyr at du kan lære om gudssyn i hinduismen, islam og livssynshumanismen, mens en fokuserer på riter i jødedommen og kristendommen. Dette kan nok gå på bekostning av sammenhenger internt i tradisjonene. Vi har fremdeles bare tre timer i uken, og her ligger nok noe av det vi har «ofret». Samtidig åpnes det for en større bredde i religioner og livssynstradisjoner.
Kompetansemålene om fagbegreper, kilder, meningsbrytning og religionskunnskap må nødvendigvis ligge som et bakteppe for det vi gjør gjennom hele året. Andre mål, som de om politikk og medier/ populærkultur, er noe en kan ta i drypp gjennom året eller som en periode en fokuserer på det. Politikk, kanskje i form av hvordan en ser politikken utvikler seg med religion som bakteppe i Norge og i verden gjennom året? Medier, kanskje i form av hvordan ulike religioner fremstilles i mediene eller hvor og hvordan ser vi religion igjen i populærkulturen. Alternativt kan en sette det sammen med andre mål for å lage fokus i en periode. Setter en sammen målene om politikk, historiske prosesser og «gjøre rede for og analysere religion og livssyn i et majoritets-, minoritets- og urfolksperspektiv med vekt på Sápmi/Sábme/Saepmie og Norge» kan en ta seg tid til å jobbe med dette over en periode og gi elevene en god forståelse av sammenhengene her.
Dybdelæring er målet for Fagfornyelsen og dermed også faget religion og etikk. En måte oppnå dybdelæring er å senke antall tema og holde på i lengre tid og i større grad fokusere på å vise sammenhenger. Tanken er at hvis en har 4-5 tema gjennom året kan en få ro til å jobbe med lengre tekster og flere sammenhenger. Vi har gjennom prosessen med å lage læreplanene prøvd å lage årsplaner for å se om vi kunne sette sammen kompetansemålene på forskjellige måter for å oppnå det. Det har vi klart i flere varianter, så her er der mange muligheter. (Eksempelvis som med politikk-kombinasjonene i forrige avsnitt, hvor en i tillegg kunne lagt til målene om menneskeverd og naturens egenverdi, det om fordommer, rasisme og diskriminering og identitet.) Det å gruppere målene på den måten mener jeg kan være en god måte å organisere skoleåret på.
Et viktig punkt når det gjelder de nye læreplanene er at de skal leses i sammenheng. Kompetansemålene skal ikke stå alene, men sees i sammenheng med de andre elementene av planen. Det vil si at kompetansemålene alene ikke sier alt vi skal gjennom, men vi skal også forholde oss til det for eksempel kjerneelementene sier. Mange har ytret bekymring for at der er for lite fokus på religionskunnskap i planen. Hvis en leser kjerneelementet «Kjennskap til religions og livssyn» gir den likevel ganske tydelige føringer på hva en skal gjennom. Vi har levd greit med den valgfrie religionen, og dette blir på en måte en utvidelse av det.
Det den nye læreplanen sier mindre om er hvilke religioner og livssyn dette skal være utover det romslige «østlige og vestlige religions- og livssynstradisjoner, inkludert kristendom og islam». Planen sier heller ikke hvilke deler av hvilke religioner vi skal gå gjennom. I dag ender vi stort sett opp med kristendommen, islam og enten buddhismen eller hinduismen, og går gjennom disse punkt for punkt. Hva med jødedommen? Sikhismen? Andre? Vi vil ikke ha tid til å gå gjennom de religionene det vises til i det «første» kompetansemålet på samme måte som vi har gjort før. En må altså velge deler av tradisjonene slik at en i sum har dekket det planen krever. Utvalget bør etter min mening i noe grad styres etter valg en tar med de andre læreplanmålene. Hva er det nødvendig for elevene våre å vite om de aktuelle religionene og livssynene for å forstå sammenhengene vi vil ha frem?
Jeg oppfatter at mange av elevene mine er interesserte i religion og er klare for å diskutere og utforske feltet, men de kan også ofte mangle verktøyene for å finne relevant og god informasjon. Vi skal gi dem de verktøyene ved å ta utgangspunkt i det som er aktuelt og det de er interesserte i og lære dem opp til hvordan de kan finne den informasjonen de trenger for å møte religionsfaglige emner. I Fagets relevans og sentrale verdier står det at elevene skal «utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger som gjør dem i stand til å håndtere mangfold i hverdags-, samfunns- og arbeidslivet». De skal forholde seg til mange mennesker fra religions- og livssynstradisjoner gjennom livet. Det er med andre ord den kompetansen[2] vi gir dem til å håndtere disse møtene som er det sentrale – ikke nødvendigvis at de kan noe om akkurat den religionen. Har de for eksempel kunnskaper om mangfoldet i to religioner, må vi håpe og tro at de ser at andre religiøse tradisjoner sannsynligvis også er preget av mangfold. Eller at hvis kristendommen kan brukes til både å forsvare og å motarbeide dødsstraff, så kan andre religioners tilhengere også ha forskjellige meninger i saker som omhandler religion og etikk.
Så til noen av utfordringene. Den friheten disse planene legger opp til krever nødvendigvis en stor kunnskapsbase og ikke minst god oversikt fra lærernes side for at det skal bli bra. De av oss som har vært lærere en stund kan vel alle huske det første året som lærer, og hvor krevende det var. Denne planen vil antakelig være mer krevende å starte med, rett og slett fordi en bør ha oversikt fra begynnelsen – en kan ikke på samme måten «ta en religion om gangen». Samtidig kan en ved å se på emner som undervises på universitetene anta at nye lærere kommer med oppdatert kunnskap relatert til emner som nå er tatt inn og kan med det være gode ressurser for oss andre. Jeg tenker at denne planen krever både samarbeid og ideutveksling slik at vi kan utnytte kompetansen til kollegaene våre til det beste for elevene våre, spesielt nå i innføringsfasen. Samtidig gir valgfriheten oss mulighet til å jobbe med noe av det vi selv er mest interesserte i innenfor fagfeltet. Det er også gitt ut en del fagbøker på norsk de siste årene som tar for seg mange av «de nye» temaene i læreplanen. Når det gjelder mer om det samiske innholdet i planene, holder UiT (etter det jeg har hørt) på med å lage en nettbasert kunnskapsbase for det. Det bør altså ikke være vanskelig å få lest seg opp litt for de som føler de måtte trenge det.
Noen har gitt tilbakemeldinger på at de synes planen er for krevende for sine elever. Religion og etikk er et fag som bare finnes for de på studieforberedende linjer, og vi har derfor ment at elevene må kunne håndterer noe «akademisering». Der vil selvsagt være forskjellige grader av måloppnåelse, men det er det også rom for. (Det ligger et forslag på kjennetegn for måloppnåelse ute til høring med frist 1. april 2020[3].)
Det som nok vil være den største utfordringen med disse læreplanene handler om vurdering. Den gamle læreplanen har fungert godt som «eksamensmal» nettopp fordi en har så mange avklarte punkter en kan ta utgangspunkt i. Går eleven tom på et punkt, kan en alltids gå videre til neste. Så kan en spørre seg hvor dybdekunnskapen er. (Selv om dybde også kan vises med en bredde av kunnskap.) Vi vil med de nye læreplanene ikke ha den samme «malen» for spørsmål til de kommende eksamenene.
Vi må anta at lærerne benytter seg av friheten de har fått gjennom disse planene, og at vi derfor vil være sensorer for kollegaer som har løst dette forskjellig fra oss. Kommunikasjonen mellom eksaminator og sensor før eksamen tenker jeg derfor må bli enda viktigere. Privatisteksamener kan bli enda mer utfordrende. Ut fra kompetansedefinisjonen og kompetansemålene mener jeg det likevel skal være mulig å få det til. Jeg håper der kommer tydelige føringer for vurdering, men er redd det er noe vi må løse lokalt. Når inntakssystemene i Norge så ensidig fokuserer på karakterer, er det essensielt for systemet at vi som fagmiljø finner gode løsninger her.
Der er foreslått å gå fra muntlig eksamen på 30 min til praktisk-muntlig eksamen på 45 min. (Høring med frist 14. april 2020.[4]) Det er også foreslått å beholde forberedelsedelen og å ta ut det obligatoriske foredraget. Hvor mye som skal inn i de enkelte læreplanene og hvor mye som skal løses lokalt blir spennende å se. Jeg tenker at en løsning med praktisk-muntlig vil gi oss ekstra tid med kandidatene og at det vil gi oss en mulighet til å ta den nye kompeansedefinisjonen på alvor. Elevene kan for eksempel forberede seg på et emne, og bli gitt en ukjent variant av dette når de kommer inn til eksamen. Vi kan også tenke nytt rundt måten en forbereder seg. Her må høringen lande før en kan gå detaljert til verks, men jeg er sikker på at vi skal tenke nytt rundt eksamen – og jeg håper og tror det kan bli bedre.
Jeg gleder meg til å jobbe sammen med de mange engasjerte, flinke religionslærerne jeg har på egen skole, i omgangskretsen og de jeg møter på fagsamlinger og i andre sammenhenger for å finne gode løsninger til faget skal innføres i 2022. Mange av de jeg har snakket med ser mulighetene fremfor utfordringene og sier de gleder seg sammen med meg. Jeg har troen på at dette blir bra, og at det blir best hvis vi drar lasset sammen.
[1] Jeg tar eksempler fra ikke-samisk plan, men de samme prinsippene kan selvsagt brukes til lesing av begge.
[2] Kompetansedefinisjonen i Fagfornyelsen: «Kompetanse er å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning.» (https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/prinsipper-for-laring-utvikling-og-danning/kompetanse-i-fagene/)
[3] https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/kjennetegn/kjennetegn-pa-maloppnaelse-religion-og-etikk/
[4] https://www.udir.no/eksamen-og-prover/eksamen/horing-om-endring-i-bestemmelser-om-vurdering-eksamen-og-eksamensordninger-i-lareplanene/
