Martha Shaw, London South Bank University og VID
Referanser:
Martha Shaw (2019): Towards a religiously literate curriculum – religion and worldview literacy as an educational model, Journal of Beliefs & Values, DOI: 10.1080/13617672.2019.1664876
REsearcher-tilnærmingen og Camilla S. Jørgensen sin artikkel om REsearcher.
Anuleena Kimanen, Universitetet i Helsinki
“Spørsmålet om hva som er minimumskunnskapen alle lærere må ha om religion, vil jeg mene må ta utgangspunkt barnekonvensjonen. ”
Ådne Valen-Sendstad, USN
Er religion noe alle lærere må kunne noe om i dagens skole? Spørsmålet er knyttet til hva det er nødvendig å kunne for å gjøre en profesjonell jobb som lærer i norsk skole. Det er ikke et spørsmål om hva religionslærere må kunne om religion, men hva alle lærere i skolen må kunne uavhengig om de underviser i religion som fag eller ikke. Det er heller ikke et spørsmål om hva man ideelt bør kunne, men et spørsmål om et minimum av kunnskap lærere bør ha.
I episoden som danner utgangspunkt for denne kommentaren er det to religionslærere som samtaler om dette. Utgangspunkt for samtalen mellom Anuleena og Knut er et eksempel anvendt i et forskningsprosjekt som ble framlagt for lærere og andre aktører i skolen. Hensikten var å finne ut hva blant annet lærere selv mener situasjonen handler om og hva de bør ha av kunnskap for å løse situasjonen. Situasjonen er en krangel mellom to elever om guds eksistens: finnes gud eller eksisterer ikke gud. Situasjonen drar seg til og det er mulighet for at konflikten eskalerer og kan ende i slåsskamp. Den eleven som mener gud finnes tilhører en minoritetsreligion, det blir ikke gjort klart hvilken religion det er. Den andre eleven vet vi heller ikke mer om enn at han ikke tror på guds eksisens.
Eksemplet er en del av et prosjekt som er ute etter hvilken kunnskap alle lærere må ha om religion. Det mest iøynefallende er at den kunnskapen Anuleena trekker fram som nødvendig nettopp ikke er om religion som sådan, men hva religion gjør og betyr for dem som har en religion. Religion handler ikke bare om hva man tror, den tolkes som en viktig dimensjon i identiteten. Underforstått i eksemplet er antakelsen om at dersom troen blir angrepet, kjenner man seg utfordret og kan komme i forsvar. Det gjelder både religiøs og sekulær overbevisning ifølge Anuleena. Det som trekkes fram som det alle lærere må vite om religion, er at spørsmål som angår religion og virkelighetssyn er utfordrende og kan skape usikkerhet, fordi de er så viktige for dem det gjelder.
I hvilken grad eksemplet har med hva lærere bør vite om religion å gjøre, er for meg ikke åpenbart. Det kan leses som en konflikt mellom to elever. Da er den ønskede kompetansen konflikthåndtering og ikke kunnskap om religion. Elever krangler og konflikter oppstår om mange ting, hva som utløser og driver slike konflikter kan ha et mangfold av årsaker, konflikter mellom ulike virkelighetsforståelse kan være en av dem. Er det nødvendig å kunne noe om religion for å løse en slik konflikt? Neppe.
Konflikten kan på den annen side være mellom en minoritetselev med religiøs virkelighetsforståelse, og en elev med en sekulær virkelighetsforståelse. Det kan være en maktubalanse mellom dem som gjør at det blir særlig sårbart. Minoritetseleven ser kanskje at hun/han må forsvare en tro som ikke er allment akseptert. Forsvaret for en ateistisk forståelse kan virke som at den får sterk støtte i samfunnet og ligger nærmere kunnskapen og argumenter som skolesystemet favoriserer. En vitenskapelig tenkemåte er skolens foretrukne kunnskap, - gud er der ikke relevant. En elev med minoritetsreligion må forsvare seg mot majoritetsreligion og en sekulær virkelighetsoppfatning, og kan generelt oppleve seg å stå i spenning til den dominerende kunnskapen. Konflikten i eksemplet kan gjenspeile en skjev maktbalanse.
Spørsmålet om hva som er minimumskunnskapen alle lærere må ha om religion, vil jeg mene må ta utgangspunkt barnekonvensjonen. Den er en del av Norges menneskerettighetslov. Den artikkelen som i dette tilfellet er særlig viktig er artikkel 14, barns rett til tanke og trosfrihet. Artikkelen gjelder generelt også hele skolen, ikke bare religionsfaget.
Artikkel 14
1. Partene skal respektere barnets rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet.
2. Partene skal respektere foreldrenes, eventuelt vergenes, rett og plikt til å veilede barnet om utøvelsen av hans eller hennes rettigheter på en måte som er i samsvar med barnets gradvise utvikling.
Barn får full religionsfrihet i Norge ved fylte 15 år. Før det må skolen respektere både barnas og foreldrenes tro og livssyn, både religiøse og sekulære.
Lærere må kunne nok om religion til å vise respekt for elever og foreldre med ulik religion og livssyn. Lærere må ikke krenke barns tro. Da er det nødvendig at lærerne besitter en basiskunnskap. Den kunnskapen som er nødvendig ledes da av hva som må til for å unngå å skape konflikt mellom elever og hjem på den ene siden, og skolen på den andre. Lærere må kjenne til hva som kan skape konflikt og ha et bevisst forhold til dette.
Jeg vil ikke her ta stilling til hva denne basiskunnskapen skal bestå i, men den bør rimeligvis inneholde det som er nødvendig for å unngå at læreren eller skolen skaper konflikter eller situasjoner som kan oppfattes krenkende. Ut fra erfaring er konfliktområder knyttet til enkelte praksiser. Det kan være ting som går på matforskrifter, faste, feiringer av 17 mai og gebursdager. Praksiser som krever bevissthet fordi de er annerledes enn hva majoriteten i samfunnet praktiserer. Da er vi nede på absolutt minimum. Jeg tror det vil være en positivt om lærere også kjente til noe av bakgrunnen for ulike praksiser og synlige uttrykk for religionstilhørighet, samt store høytider som elever vil kunne feire i sine hjem og menigheter.
Jeg tror at det er nyttig for lærere å ha en mer allmenn kunnskap om sentrale religioner som har preget norsk historie og samfunn, samt religioner og retninger innen religioner som har kommet til i Norge de senere tiårene. Dette er en allmennkunnskap som kan være viktig og nyttig både for å arbeide med og kunne vise respekt for elever og foreldre med et mangfold av tro og livssyn. Det vil kunne lette samarbeidet i en del situasjoner. Hvis spørsmålstillingen er minimumskunnskapen alle lærere må ha for å være lærer i Norsk skole er det ikke tvingende nødvendig å ha en slik allmenn religionskunnskap. Derfor mener jeg problemstillingen heller bør være: Hva må til for å respektere barns religionsfrihet? Det er et ufravikelig krav å ikke krenke barns religionsfrihet, og til det trengs basiskunnskap om mulige konfliktområder som utfordrer skolen.