Ny læreplan 1: Førsteinntrykk og fagets formål
Skissen finner du her: https://hoering.udir.no/Hoering/v2/279
Heidi Hansen Tømmerås
Knut Aukland
Geir Winje
Skissen til KRLE-fag – uten fagfordypning og uten basiskunnskap
“Å si at hele undervisningen skal foregå på en objektiv, kritisk og pluralistisk måte, blir klart misvisende... Ingen pedagogisk virksomhet er objektiv. Undervisning kan aldri bli verdifri. Den skal heller ikke være det. ”
Heid Leganger-Krogstad (MF)
Geir Winje sier faget har beveget seg et langt skritt. Knut Aukland konstaterer at faget har fått et nytt DNA. Begge er de lykkelige for at faget er slanket. Winje blir betenkt når han ser at kompetansemål for 4. trinn forutsetter at elevene som er 10-åringer skal kunne ta et metaperspektiv på studiet av religion [red.anm. kommentaren dekker episodene Ny læreplan 1 og 2]. Han sier også at faget er så åpent at gode lærere vil kunne gjøre mye flott i dette faget, mens dårlige lærere vil gjøre det enda dårligere. Han konstaterer at skissen gir all makt til læreverkforfattere. Begge er glade for målene som peker mot mangfoldskompetanse. Jeg er helt enig i mye av dette. Jeg ønsker ikke ny uro og usikkerhet om faget og ønsker ikke at man kaster barnet ut med badevannet fordi man skal slanke et fag. Det må være gjenkjennbart ikke minst av hensyn til foreldremandatet som Winje understreker. Heidi Hansen Tømmerås er glad for slankingen av faget: «Her har det skjedd store ting.» Hun blir mer betenkt når hun ser at det er så slankt at det ikke er plass til filosofi i kompetansemålene for 10. trinn.
Winje er redd for at faget krever at elevene er personlige og private. Jeg vil svare at de yngste elevene ikke kan annet enn å begynne med seg selv, og at all læring starter i egne erfaringer. Elever skal imidlertid ikke måtte bringe dette inn i plenum. Lærere må gjennom lærestoffet gi elever fortellinger og eksempler til drøfting der de kan drøfte i 3. person selv om de bruker egne erfaringer. Elevers fortellinger om erfaring med religion kan imidlertid ikke bli et tabu i skolen. Når en hører Winje, kan det høres slik ut.
Jeg mener imidlertid at utvalget har gjort noe annet enn de er bedt om: Intensjonen bak fagfornyelsen er å legge til rette for mer dybdelæring og mindre stoffmengde i KRLE. Dette er helt nødvendig. Det er stor enighet om at faget er for spredt og overflatisk. Fagfornyelsens hensikt er å være tydeligere enn den nåværende læreplanen på hva som er det sentrale i KRLE. Oppgaven læreplanutvalget har er å finne ut hva den fagspesifikke kunnskapen består i. Fagets HVA. Oppgaven består videre å synliggjøre skolens formål og fagets mål fra Opplæringsloven, følge opp ny overordnet del, og gjøre bruk av grunnleggende ferdigheter og de tre nye tverrfaglige temaene: Bærekraftig utvikling, folkehelse og livsmestring og demokrati og medborgerskap.
Læreplanskissen er nå ute til høring og den engasjerer forhåpentligvis vidt og bredt. Vanligvis er det fagene Mat og helse og KRLE som får mest oppmerksomhet fra foreldre og offentlighet i læreplanprosesser. La oss håpe det samme gjentar seg nå, for her er det mye å diskutere. Hele det norske folk er invitert inn i en meningsutveksling og en idedugnad for å få en så god og nyttig læreplan i KRLE som mulig av hensyn til dagens barn og unge. Her kommer mine tanker.
Hvorfor gir de oss forslag til et helt nytt fag?
Oppgaven gikk ut på å fornye det gamle faget for å tilrettelegge for dybdelæring, altså en slankeprosess. Hvorfor får vi da forslag til et ganske annet fag?
Ingen religioner nevnes ved navn. Grunnkunnskap innenfor de ulike religionene er ikke utpekt. Skissen mangler ord som kirke, tempel, synagoge, moske, stupa, livsriter, trossamfunn, matskikker, leveregler, overbevisning, vennskap, liv og død, skapelse og ødeleggelse, profan og hellig. Elevenes hverdag er nesten usynlig: vennskap, lojalitet, erting, mobbing, klassen, lekser, naboer, spill, lek, fritid, religiøse skikker, regler i hjemmet, hellige gjenstander og bøker.
Skissen er derfor ikke en fornyelse av faget, men et helt nytt fag. Forslaget forlater KRLE-fagets grunnide om å gi alle elever tilstrekkelig kunnskap til at religions- og livssynsminoriteter og majoritet kan forstå hverandre og leve sammen. En læreplan er et arbeidsdokument med føringer for lærere og lærebokforfattere. Det skal være en tekst som gjør det enkelt å praktisere faget. Læreplaner er også en kontrakt mellom skole og foreldre. Den må være mulig for foreldre å lese og forstå. Norsk offentlig skole – en skole for alle – må være særlig tydelig på hva som er lærestoffet og hva som er grunnverdiene opplæringen skal fremme. Faget har offentlige eksamen som krever klare mål.
Denne skissen angir nesten bare formale ferdigheter, refleksjons- og studieferdigheter og gjør ikke rede for innholdet som skal mestres. Å lære å tenke og reflektere omkring religion og etikk kan ikke gjøres uten grunnbegreper og basiskunnskap om nettopp religioner og etikk. For å gi denne basiskunnskapen, må undervisningen starte der elevene er, være nær deres erfaringsverden og hverdag og kan ikke start på et abstrakt nivå.
To av kjerneelementene lyder:
Kjennskap til religioner og livssyn
Faget skal gi kunnskap om og forståelse for religioner og livssyn lokalt, nasjonalt og globalt og på individ-, gruppe- og samfunnsnivå. Elevene skal også få innsikt i hvordan religioner og livssyn inngår i historiske prosesser og henger sammen med samfunnsendringer og kulturarv.
Utforskning av religioner og livssyn med ulike metoder
Elevene skal undersøke og utforske religioner og livssyn som sammensatte fenomener gjennom bruk av varierte metoder. Deres forståelse av religioner og livssyn utdypes og utfordres gjennom analyse av og kritisk refleksjon over kilder, normer og definisjonsmakt. Kjennskap til ulike syn på og definisjoner av religioner og livssyn inngår i kjerneelementet og er vesentlig for å forstå og håndtere mangfold.
Elevene skal altså utforske og studere religioner som sammensatte fenomener som del av historiske prosesser og hvordan de henger sammen med samfunnsendringer og kulturarv. Dette krever at elevene skal forstå på et metanivå. De skal kunne tenke kritisk, refleksiv og analytisk i møte med ytre og indre mangfold i religioner og livssyn. De skal kunne analysere og kritisk reflektere over kilder, normer og definisjonsmakt. Her vektlegges formale ferdigheter og kritiske ferdigheter en måte som er lite egnet i et grunnskolefag
Etter 4. årstrinn skal elevene kunne
sammenligne og reflektere over ulike kalendere for årstider og høytider
skille mellom og vurdere ulike typer kilder til kunnskap om religion og livssyn
10-åringer skal kunne sammenligne kalendere for årstider og høytider, skille mellom og vurdere kilder til kunnskap om religioner og livssyn.
I skissen totalt sett er det dominans av verbene utforske, reflektere, kritisk analysere, vurdere og forstå indre og ytre mangfold. Dette kravet til metakompetanse vil nødvendigvis gjøre faget ensidig kognitivt og lite kreativt og spennende.
Hvor ble det av dybdelæringen?
Dybdelæring forutsetter at sentralt lærestoff pekes ut. Det betyr å våge å velge ut representativt og eksemplarisk lærestoff som viser grunnleggende kjennetegn ved en religion eller et livssyn, som evner å klargjøre en etisk verdi, som gir et godt etisk forbilde osv.. Sentralt og eksemplarisk står i motsetning til sært, fjernt og eksotisk lærestoff. Det erfaringsnære må ligge i bunnen. Dette innebærer samtidig at norsk kontekst danner basis for utvalget. Kompetansemålene viser ikke at kristendomskunnskap skal utgjøre om lag halve faget. Er det da bare en papirbestemmelse? Islam i Norge, jødisk tro i Norge osv. er ikke nevnt. Slik skissen er nå, gir den all makt til læreverkforfattere.
Skole uten fellesverdier og oppdragelse/dannelse?
Hvor ble det av skole som en verdibestemt oppdragelsesinstitusjon? Faget framhever det selvstendig frie, kritiske individet som velger religion, livssyn og verdier kontekstløst, skal vi tro læreplanforslaget. Finnes disse individene eller er det ønskelig at elevene skal dannes til slike? En rask sammenligning viser meg at læreplanskissene i Norsk og i Mat og helse angir tydeligere oppdragelsesmål enn KRLE. Skole skal representere noen fundamentale felles verdier for samfunnet. Disse er nedfelt i Opplæringslov i form av formål, over-ordnet del med klare verdier og føringer og i en egen lov for grunnskolefaget § 2-4.
La oss repetere noe av dette:
§ 1-1. Formålet med opplæringa
(…) Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. (…)
Hvor ble det av solidaritet, nestekjærlighet, tilgivelse, skaperglede og engasjementi skissen til læreplan? Disse verdiene burde stå særlig sentralt i KRLE.
Overordnet del er ikke iverksatt ennå, men skal gjøres gjeldende samtidig med de nye læreplanene. En må derfor kunne forvente en sammenheng mellom overordnet del, et svært omfattende verdidokument og skissen til læreplan i KRLE. I overordnet del repeteres formålet for skolen og i avsnittet like etter finnes følgende utdyping av formålet. «Skolen skal bygge sin praksis på verdiene i opplæringslovens formålsparagraf. Formålsparagrafen uttrykker verdier som samler Norge som samfunn.» De kristne og humanistiske verdiene er grunnmuren i skolens virksomhet, står det vider og «De må gjøres levende og få betydning for hver enkelt elev i skolefellesskapet gjennom formidling av kunnskap og utvikling av holdninger og kompetanse».
Fellesverdiene fra formålet, menneskeverdet, identitet og kulturelt mangfold, kritisk tenkning og etisk bevissthet, skaperglede, engasjement og utforsking, respekt for naturen og miljøbevissthet, utdypes videre i egne avsnitt i dokumentet.
«De felles verdiene bygger på kristen og humanistisk arv og tradisjon. De kommer også til uttrykk i ulike religioner og livssyn, og de er forankret i menneskerettighetene.»
Har ikke KRLE-faget medansvar for å begrunne og fremme disse verdiene? Selv om faget ikke skal pådytte elever en religion eller et livssyn de ikke har med seg hjemmefra, har skolen ansvar for å fremme kristne og humanistiske verdier. Faget er ikke unntatt fra dette, men har et særlig ansvar for å begrunne hvor verdiene kommer fra.
KRLE-faget har en egen lovparagraf i opplæringsloven som er bindende for faget også i nye læreplaner:
§ 2-4. Undervisninga i faget kristendom, religion, livssyn og etikk
Kristendom, religion, livssyn og etikk er eit ordinært skolefag som normalt skal samle alle elevar. Undervisninga i faget skal ikkje vere forkynnande. (…)
Undervisninga i kristendom, religion, livssyn og etikk skal presentere ulike verdsreligionar og livssyn på ein objektiv, kritisk og pluralistisk måte. Dei same pedagogiske prinsippa skal leggjast til grunn for undervisninga i dei ulike emna.
Loven sier altså at de ulike verdensreligionene skal presenteres, mens læreplanskissen sier:
Opplæringsloven gir føringer for undervisningen i kristendom, andre verdensreligioner og livssyn og at undervisningen skal foregå på en objektiv, kritisk og pluralistisk måte (§ 2-4).
Her er det visse nyanseforskjeller. Å si at hele undervisningen skal foregå på en objektiv, kritisk og pluralistisk måte, blir klart misvisende. Det er nødvendig at disse tre begrepene forstås som del av en lovtekst. De stammer fra FN og er krav til alle fag i statlige skoler. Når de er nevnt særskilt i loven om KRLE har det med de juridiske prøvingene faget har gjennomgått å gjøre. Det er vesentlig å forstå dem som juridiske termer her. I Norge med en fellesskole er vi forpliktet til å ha ordninger for private skoler på religiøst grunnlag, fritaksordninger fra religiøs praksis i skolen som er enkle å bruke og at religionsfaget, som et fellesfag, har saklig og upartisk undervisning om religioner og livssyn. Det innebærer at objektiv ikke skal leses som et pedagogisk begrep. Objektiv undervisning er umulig.
FNs uttalelsen kom i 2004 for å sikre foreldre frihet til å sørge for sine egne barns religiøse og moralske oppdragelse. Uttalelsen kom blant annet fordi skolen hadde en kristen formålsbestemmelse med ordlyd fra 1969 om «kristen og moralsk oppseding» som av sedvane ble tolket som en verdibestemmelse, altså som kristne etiske verdier. Dette tolket FN annerledes og mente enhetsskolen hadde en religiøs kristen målsetting som var styrende også for KRL-faget. (Både fag og formål er revidert etter dette.)
Denne fortolkningstvil er rettet opp ved at en ny formålsbestemmelse ble vedtatt i 2008. Skolen er ikke kristen i religiøs forstand. Formålet klargjør at skolen bygger på de kristne og humanistiske verdiene, nevner dem ved navn, og hevder at verdiene også finnes i religioner og livssyn og menneskerettighetene. Verdiene er altså ikke kristen eller humanistisk særeie, men i norsk tradisjon har disse verdiene kristne og humanistiske røtter.
Ingen pedagogisk virksomhet er objektiv. Undervisning kan aldri bli verdifri. Den skal heller ikke være det. Skole er en oppdragende institusjon. Hva innebærer da objektiv, kritisk og pluralistisk for KRLE? Ordningene rundt faget må være godt, dvs. at mulighetene for foreldres valg må være gode, alternative skoler og fritak. I faget innebærer det at en skal anvende likeverdige undervisningsmetoder på ulike deler av stoffet og undervisningen skal være saklig og upartisk. Ingen religioner skal framheves kvalitativt. Barn skal kunne forvente å få bekreftet sitt eget ståsted og utvikle egen identitet i relasjon til dette ståstedet. Disse tingene er grundig redegjort for i KRLE-fagets nåværende læreplan i fagets formålskapittel (dvs. første side av fagplanen). En del av denne teksten bør derfor videreføres, blant annet når det gjelder prinsipper for hvordan faget skal fungere, om undervisningens HVORDAN. Der finnes også en mer fyldig tekst til fagets relevans i dagens læreplan som fremhever religion som grunnleggende kultur- og verditradisjoner med lang historie og stor påvirkningsevne og betydning for individer og samfunn (KRLE-læreplan 2015).
Religion beskrives her som grunnleggende kultur- og verditradisjoner med lang historie og stor påvirkningsevne og betydning for individer og samfunn. Skissen derimot beskriver religion som et flytende, mangfoldig og menneskelig (menneskeskapt?) fenomen i rask endring.
Elever skal ha innsyn i mangfold, men pedagogisk forenkling er nødvendig for å lære kjennetegn og strukturer. Elevenes egen mangfoldige bakgrunn og praktisering vil synliggjøre mangfold i enhver klasse.
Kompetansemål på ulike nivå
Alle læreplaner må evne å gradere kravet til læring og anvende de taksonomiske nivåene på en relevant måte. Av hensyn til en enhetsskole med høy grad av integrering må også ungdomstrinnet ha noen kompetansemål på lavt nivå. Kompetansemålene etter 4. trinn ligger på høyt taksonominivå og de lavere nivåene er ikke i bruk. Nåværende læreplan bruker disse: Kunne lytte til, gjenkjenne, gjengi, samtale om, vise kjennskap til, gjøre bruk av, gjenfortelle, presentere osv.. På småskoletrinnet trengs mindre krevende kompetansemål og en bedre fordeling av nivåene er nødvendig også på mellomtrinnet og på ungdomstrinnet.
Variasjon i faget
Fagets HVORDAN må også besvares. Det er nødvendig å ivareta variasjon i faget ved å vise mulighetene for elevenes møte med og bruk av sang og musikk, tekster, gjenstander, kunst og gjenstander knyttet til religioner og livssyn. De må selv utfordres til å gjenfortelle og dramatisere og gjøre bruk av estetiske uttrykk i læringsarbeidet. Metoder som møte med representanter og kunnskapsformidlere, ekskursjoner og besøk til minnesmerker, hellige steder, gravplasser, museer, religiøse hus og forsamlingshus, foreninger, diakonale og ideelle institusjoner organisasjoner osv. bør fortsatt være nevnte arbeidsformer.
Hvilke endringer er nødvendig i for å få en bedre læreplan?
Vise kontinuitet med nåværende fag
Vise fagets bidrag til skolens verdioppdragelse
Peke ut sentralt lærestoff i overensstemmelse med besluttet fordeling
Gjøre bruk av formålskapitlet i KRLE21015 for å vise fagets relevans og prinsipper
Bruke større variasjon i taksonomi i kompetansemål
Skrive innholdsbestemte, enklere mål
Omtale religion i skolens hverdagsliv
